Husker du den tiden da læring var knyttet til skolen?

Vi er midt inne i en kunnskapsrevolusjon. Et totalt skifte i synet på utvikling, formidling og bruk av kunnskap.

Denne artikkelen er i hovedsak basert på Bjarne Berg Wigs tanker og skriverier. Mitt formål er å gjengi og spre hans budskap. Jeg er sikker på at Bjarne synes det er OK .

En organisasjons evne til å lære og overføre denne læringen til raske beslutninger og tiltak i egen organisasjon, er den viktigste fordelen i fremtidens konkurransesituasjon (Jack Welch/ fritt oversatt av meg)

Endring RaskNesten alt vi kjenner til er i rask forandring. Og mest av alt – kunnskap. Fra å være
knyttet til bøker, eksperter og spesielle institusjoner, flyter kunnskapen nesten fritt til alle.
Dette er grensesprengende nytt. Fra en virkelighet der kunnskap ble formidlet
via skoler, klasserom og lærere, til en virkelighet der kunnskap gjøres bredt
tilgjengelig og kan nås av alle med bruk av ny teknologi: smarttelefoner, lesebrett, digitale
tavler – you name it!

Hvis jeg vil lære om sveising på arktiske havdyp, kan jeg knytte meg til en professor i Canada online, eller jeg kan gå på YouTube eller andre nettsteder og finne de videoene eller animasjonene jeg trenger. Jeg kan nå de beste ressursene i verden i løpet av sekunder ved å trykke på noen taster eller direkte på en skjerm. Det samme gjelder uansett fag – i barneskolen, videregående, høyskoler – og i arbeidslivet.

De fleste av oss ser de enorme mulighetene som nå har åpnet seg med ny teknologi.
Dessverre klarer ikke utdanningsinstitusjonene å henge med – de blir hengende håpløst etter.

Ikke fordi våre akademikere er konservative, men fordi endringene i samfunnet går mye raskere enn endringene i “skoleverket”. Det har oppstått et gap mellom
behovet for kontinuerlig læring og læreinstitusjonenes evne til å levere.
Den formelle strukturen og de formelle læreplanene henger ikke med der ny taus,
ikkekodet (ikke definert og beskrevet) kunnskap utvikles stadig raskere av praktikere gjennom å sette praktisk prøving og feiling i system. I etter- og videreutdanning eller området som kalles ”livslang læring” er videreutvikling og fornying nesten fraværende eller henger fast i foreldede læringsprosesser og tankesystemer. ”Å gå på skole”. La oss se på noen problemer dette skaper.

1. I Europa er over 90% av arbeidsstyrken uten noen form for organisert læring. Det betyr at når du går ut av skolen eller universitetet, skal du ha en livslang yrkeskarriere basert på den formelle kunnskapen du har skaffet deg.

2. Ettersom næringslivet forandrer seg raskt, fører dette til at akademia utdanner
morgendagens fagpersoner med kompetanse på gårsdagens kunnskaper og løsninger.

3. De fleste bedriftene i Europa er små og mellomstore (SMB).  67% av privat
sysselsetting i EU er i SMBer pr 2011. De fleste SMBer har under 5 ansatte.
De store lærestedene og konsulentselskapene har oppmerksomheten rettet
mot de store virksomhetene. SMB bedriftene har lite eller ingen tilbud til
etter- og videreutdanning og deltar sjelden i formell etter- og
videreutdanning

4. I følge EU vil over 20% flere av jobbene i Europa i 2020 kreve høyere
kompetanse. EUs 2020 mål er at over 40% av de unge skal fullføre høyere
utdanning. Samtidig er drop-out raten fra videregående skoler og
høgskoler fra 35% opp til 70%. Det vil si at mange elever og studenter aldri
fullfører utdanning.

5. Sløsing. Når det oppstår et konkret kompetansebehov på arbeidsplassen som
følge av et problem man ikke har kompetanse til å løse, starter en evinnelig
kompetansereise. Det er reisen mellom “øyer” av kurstilbydere som
markedsfører sine viktige kurs. Søking. Ventetid for å få plass. Og når man
kanskje kommer inn på kurset er 70% av læringen ikke knyttet til å løse
oppgaver, men å tilfredsstille en fagplan som for lengst er utdatert.

6. Bedrifter, kommuner og medarbeidere sitter i køer og venterom og taper
kompetanse og bærekraft. Næringslivets organisasjoner, lover og regelverk henger ennå fast i de gamle tankesystemene. Mens utvikling og anskaffelser av teknologi vurderes som
investering for fremtiden, blir opplæring av medarbeiderne sett på utelukkende som en kostnad!

Dessverre ser jeg på dagens mål og metoder for læring som en videreføring av utdaterte læringskonsepter. Det sløses både med menneskers og virksomheters
ressurser i en foreldet læreprosess. Den foreldede tilnærmingen er et hinder for
sysselsetting og ny verdiskaping.

Rotårsakene til disse problemene henger med andre ord sammen med at de
objektive vilkårene for læring  har endret seg dramatisk og veldig raskt, mens de strukturer og prosesser som skal ivareta læring ikke endrer seg raskt nok.

Betterways/ BBW/ JJ/ 3. Februar 2014 (Takk til Bjarne for hans innsikt!)

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *