Endringer som fører til forbedringer «World Wide»

Jeg ble født i 1953. Mine foreldre var typiske i «kategorien» arbeidere. Samtidig fikk jeg og mine søsken aldri følelsen av at vi var fattige. Mamma og pappa var flinke til å gjøre hverdagen positiv for oss barna, samtidig som de tok ansvar for sine foreldre. I dag er det kanskje «unormalt»?

Endringer som fører til forbedringer «World Wide:skiløyper

I 1988 «mistet» jeg en god venn. Han hadde vært «fattig», men klarte å bygge opp en stor formue.  Flott for han, men jeg ble lei meg for hvordan han tenkte. Han var kun opptatt av seg selv og sin nærmeste familie. Dette er ikke bærekraftig, verken da eller nå. Det har min bestevenn erfart – Nå er han og familien i en «umulig» situasjon for å leve et OK liv. Overleve er kanskje formålet?

Jeg er opptatt av endringer som fører til forbedringer. Det er helt OK at du, jeg, våre bedrifter og lokalsamfunnet blomstrer og har det bra. Samtidig er dette kun et «piss» i havet. Vi må forstå og ta ansvar for verden utenfor vår behagelige og trygge tilværelse her oppe i nord nær Nordpolen.

Selv bidrar jeg kun med noen hundrelapper per måned til et fadderbarn i India (veldig mye positiv kommunikasjon!). Jeg vet at mange andre gjør det samme, enten via Plan Norge eller andre organisasjoner. Det jeg savner er at norske bedrifter/ organisasjoner/ «rikinger» tar et større ansvar for verdenssamfunnet. Jeg vet, og kan dokumentere, at mange av norske «rike mennesker og organisasjoner» ikke «eksporterer» en eneste krone til endringer som fører til forbedringer for «andre» enn dem selv. Dette er trist og skaper et inntrykk av at «jeg er god – de andre må sørge for at de blir like gode som meg».

Vi – nordmenn, som stort sett lever med overflod av kompetanse og penger i banken,  – burde ta et større ansvar for utviklingen i verdenssamfunnet. Her oppe i nord har vi det veldig bra per nå. I et langsiktig perspektiv vet vi lite om hva som skjer. Stå på – til endringer som fører til forbedringer for folk flest som lever og arbeider på vår lille « verdiskapende/ klode». PS: Neste innlegg og diskusjonstema kan dreie som om nettopp dette: « Verdiskapning vs  alt som ikke bidrar til verdiskapning». Utgangspunkt: Mesteparten av det vi gjør er ikke nyttig for noen. Vi sløser og sløser. Verdiskapningen for våre «kunder» er tilnærmet 0 –  5% (nytteverdi  – resten er sløsing og uinteressant for våre kunder. Skummelt? Ja, ment sant!

Følg med på mine innlegg! Jeg er kontroversiell, men tror mine meninger kan bidra til endringer som er nødvendige for å få til gjennombrudd i  dagens tenkning. Dagens tenkning er basert på mosegrodde teorier fra fortiden. OK, jeg aksepterer at «gamle» teorier er nyttige. Jeg er likevel «sint» på at «nye merkevarer» (Lean, Six Sigma, TQM, osv…) har som formål å erstatte og usynliggjøre det som er viktig: Endringer som fører til forbedringer!

Bettervays/ JJ/ 13. Juni 2014

Slakting og/ eller oppdrett?

BåtbyggingPå 1970-tallet besøkte jeg flere trebåtbyggerier på Vestlandet. Mange var sterkt nedbemannet, og noen dyktige gamle båtbyggere brukte mer tid på administrasjon og rapportering til det offentlige enn å bygge båter. I dag er faget nesten utdødd.

For ikke lenge siden hørte vi historien om “den siste norske murer” – også et fag som nærmest er nedlagt og flyttet til polske og litauiske firmaer. Det gjelder ikke bare båtbygging og muring. Det gjelder nesten samtlige byggefag etterhvert. Det er vanskelig å be ungdom søke yrkesskole til byggfag der utenlandske «firmaer» gjør jobben på slavekontrakter. Den dagen alle utlendingene reiser hjem (f.eks. ved en økonomisk krise), har vi ikke lenger oppegående nordmenn innen noen fag som kan bygge hus eller utføre andre håndtverksoppgaver.

Det er lenge siden “vanlige folk” kunne bygge hus eller annet håndtverk (det finnes selvfølgelig noen unntak – «gamlegutta- og gamlejentene» prøver å videreføre gamle tradisjoner). Samtidig har nå myndighetskravene blitt så strenge, regelverket så omstendelig og søknadskjemaene så kompliserte at man må ha en sivilingeniør og en byråkrat i ryggen et par år før man kan slå inn en eneste spiker. Dersom målsettingen er at det skal bygges færre hus og tvinge håndtverkere ut i arbeidsledighet, er målet nådd.

Kanskje vi skal gjøre med utdøende kompetente mennesker som med andre utdøende arter: sette i gang vernetiltak? Vi verner gamle bygninger. Hvorfor gjør vi ikke det samme med gamle (og viktige!) håndtverkere og håndtverkstradisjoner?! Kanskje vi bør opprette nasjonale kompetansesentre for utdøende håndtverkere av ulike slag? Ansette gamle fagfolk sammen med arbeidsledige interesserte ungdommer til å utføre restaurering for det offentlige innen ulike fag for å føre gamle håndtverk videre? Drive regulært oppdrett av håndtverkere ? Men nei, det lønner seg jo ikke! Da er det bedre å drive med lønnsomme saker og ting, f.eks. lakseoppdrett.

Hvis formålet er å kvitte oss med norsk kunnskap og kompetanse, ja da er vi godt på vei. Vil vi det?

2014-06-11 Betterways/ JJ (Kilde: Dagsavisen/ Reidar Kaarbø)

TTT

TTT – Ting Tar Tid.

Som gammel mann har jeg opplevd mye. TTT – Ting Tar Tid. Særlig når det gjelder å få “skoleverket” og “skoleverkets” ferdig utdannede ledere til å forstå at vi arbeider og lever i 2014. Fortsatt er “skoleverket” opptatt av å lære bort foreldet kunnskap. Dette skyldes TTT – at saker og ting, særlig endringer som fører til noe nytt og bedre, ja – det tar tid; alt for lang tid.

Blyantspiss1.jpg“Skoleverket”, dagens organisasjoner og nyutdannede ledere er de største sinkene for forbedringer og fornyelse. Læringen er basert på teorier som var relevante for 50 – 100 år siden. Skummelt.

“Noen” må veldig snart endre på dette. Vi kan ikke fortsette å utdanne nåtidens generasjon på gammel kunnskap. I 2014 må vi forstå at kunnskap er “ferskvare”! “Skoleverket” burde vært en arena for læring og ny kunnskap. Slik er det ikke. I dag skjer læringen etter at du er ferdig med “skoleverket”. Således kan fremtidens læringsarenaer (ganske snart?) bli flyttet fra “skoleverket” til andre organisasjoner/ bedrifter som er i forkant av nåtiden.

OK, vi har lært både ditt og datt av fortidens kloke hoder. De har bidratt vesentlig til at vi fortsatt klarer å utvikle nye og bedre varer og tjenester.

Sannsynligvis vil endringstakten bli enda raskere. Tiden da Lill-Tove, Odd og jeg satt på hesteryggen til “Blakken” er kun et fjernt minne (fra en herlig fortid!)

Betterways/ Jan/ 25.03.2014

Eventyret om da Snehvit ble syk

Som dere vet er jeg opptatt av endringer som fører til forenklinger, forbedringer og fornyelse – uansett type organisasjon; privat, offentlig, produksjon, tjenesteytende, osv… Dette eventyret om da Snehvit ble syk har rot i virkeligheten:

Midt på natten, en vanlig hverdag, fikk Snehvit voldsomme hodesmerter. Jeg (Snemannen) ordnet med noen paraset og litt vann som Snehvit villig svelget. Noen timer senere våknet jeg av at Snehvit var urolig og følte økende hodesmerter. Snehvit har alltid hatt migrene, men sjelden i mer enn 2 – 4 timer. Nå ville hun ha imigram (siste utvei for å fjerne smertene). Det fikk hun.

Tidlig på formiddagen (ca 09:20) var Snehvit så syk at Snemannen sa: Jeg må kjøre deg på legevakten i Snebyen. Snehvit ville gjerne, men klarte ikke å komme opp fra senga. Snemannen ringte da Legevakten i Sneby. I 23 minutter hørte Snemannen følgende svar: “Ikke legg på – vi hjelper deg så snart som mulig”.

Da ble Snemannen skikkelig sint (og redd), og ringte 113 som svarte omgående med en hyggelig og kompetent mann. Han stilte noen korte spørsmål. I løpet av mindre enn 30 sekunder ble beslutning tatt: “Vi sender omgående en ambulanse med lege og nødvendig utstyr”. 14 minutter senere var ambulanse og lege på plass, altså hos Snehvit. Legen i ambulansen bestemte å kjøre Snehvit på Legevakten i Sneby.

Snehvit lå nesten 4 timer på Legevakten i Sneby før det kom en lege. Legens konklusjon: “Du må omgående på Sneby Sykehus – dette kan være alvorlig”. Snehvit og Snemannen hadde hatt en anelse om dette i et halvt døgn. Hvorfor tok det så lang tid å få dette bekreftet?

Nå har Snehvit ligget på Sneby Sykehus i mer enn 3 døgn. Ok – mange undersøkelser har blitt foretatt. Bra! Samtidig har fortsatt ikke Snehvit fått svar på hvorfor (årsaken(e)) hodesmertene fortsatt er sterke.

Bottomline: Jeg/ Snemannen mener at helsevesenets tjenester ikke fungerer godt nok. Snehvit kunne vært død pga den sene prosessen fra Snemannens telefon til Snebys Legevakt via 113, Legevaktens “sløsing” med tid, osv… nevnt ovenfor. Alvorlige sykdommer og nødsamtaler MÅ tas mer på alvor. Budsjettkutt og andre unnskyldninger er ikke akseptabelt når det gjelder liv og død. Skjerping er nødvendig! Jeg gidder ikke å gjenta mitt hovedbudskap for forenkling, forbedring og fornyelse. Hvis du har fulgt med på mine blogger så burde dette sitte i ryggmargen din.

Jeg jobber for et firma hvor LEAN  er # 1 for markedsføring og gjennomføring av programmer og kurs. Dette synes jeg er ok! LEAN er det siste moteordet for endringer som fører til forenklinger, forbedringer og innovasjon. Samtidig kommer LEAN til å bli nok et “moteord” for endringer som … osv.

Lean – kun et nytt moteord for forbedringer?

Jeg har opplevd mange betegnelser på hvordan organisasjoner skal få til gjennombrudd og skape forbedringskulturer i egen organisasjon. Lean er det nye “moteordet” – og organisasjoner og ledere satser massevis av penger på Lean. Dessverre er det slik at lite nytt har skjedd fra tidligere “moter”.

Planllegging, styring og forbedringer av kvalitet (Lean) har røtter lenge før disse konsulentene kom på banen – Womack mfl. Samtidig synes jeg “Lean” har tilført viktig nytenkning, men ganske lite til kontinuerlige forbedringer og innovasjon.

Grunnmuren for ledelse av  gjennombrudd og forbedringkultur har lite med det som MIT/ Womack, mfl markedsførte på slutten av 1980 – tallet. De store heltene for fremgangen er nå døde: Shewart, Deming og Juran. Dessverre er det slik at døde “helter” raskt blir erstattet av “nye helter”/ levende mennesker som prøver å overgå “fortiden”. Hittil har jeg ikke hørt, lest eller opplevd noen som er i nærheten av nevnte personers kunnskap og klokskap.

Vi må ikke “hoppe” på alle nye “moter”. I dag er ofte konsulentenes formål å tjene mest mulig penger for seg selv og det firmaet de jobber i. Hva burde formålet vært – kanskje mest mulig nytteverdi og fordeler for kunden?! Hva er viktigst? Tilfredsstille ledere og eiere i egen organisasjon – eller våre kunder – Jeg bare spør. Svaret burde være enkelt og åpenbart (men tydeligvis ikke for alle – har vi for for mange udugelige ledere i våre organisasjoner? Hva prioriterer de?  Tilfredsstille “kunder” oppover i pyramiden (eiere/ aksjonærer), eller “horisontale” kunder – altså de som forventer verdi og nytte av produktet eller tjenesten? Dessverre ser jeg en trend som beveger seg mot mer “penger” oppover i pyramidene, fremfor mer fornøyde “horisontale” kunder/ brukere. Dette er neppe (helt sikkert?) ikke bærekraftig på lengre sikt – verken økonomisk, sosialt eller økologisk. Ganske snart tror/ håper jeg at slike prioriteringer vil endre seg!

Betterways/ Jan/ 26.02.2014

 

Husker du den tiden da læring var knyttet til skolen?

Vi er midt inne i en kunnskapsrevolusjon. Et totalt skifte i synet på utvikling, formidling og bruk av kunnskap.

Denne artikkelen er i hovedsak basert på Bjarne Berg Wigs tanker og skriverier. Mitt formål er å gjengi og spre hans budskap. Jeg er sikker på at Bjarne synes det er OK .

En organisasjons evne til å lære og overføre denne læringen til raske beslutninger og tiltak i egen organisasjon, er den viktigste fordelen i fremtidens konkurransesituasjon (Jack Welch/ fritt oversatt av meg)

Endring RaskNesten alt vi kjenner til er i rask forandring. Og mest av alt – kunnskap. Fra å være
knyttet til bøker, eksperter og spesielle institusjoner, flyter kunnskapen nesten fritt til alle.
Dette er grensesprengende nytt. Fra en virkelighet der kunnskap ble formidlet
via skoler, klasserom og lærere, til en virkelighet der kunnskap gjøres bredt
tilgjengelig og kan nås av alle med bruk av ny teknologi: smarttelefoner, lesebrett, digitale
tavler – you name it!

Hvis jeg vil lære om sveising på arktiske havdyp, kan jeg knytte meg til en professor i Canada online, eller jeg kan gå på YouTube eller andre nettsteder og finne de videoene eller animasjonene jeg trenger. Jeg kan nå de beste ressursene i verden i løpet av sekunder ved å trykke på noen taster eller direkte på en skjerm. Det samme gjelder uansett fag – i barneskolen, videregående, høyskoler – og i arbeidslivet.

De fleste av oss ser de enorme mulighetene som nå har åpnet seg med ny teknologi.
Dessverre klarer ikke utdanningsinstitusjonene å henge med – de blir hengende håpløst etter.

Ikke fordi våre akademikere er konservative, men fordi endringene i samfunnet går mye raskere enn endringene i “skoleverket”. Det har oppstått et gap mellom
behovet for kontinuerlig læring og læreinstitusjonenes evne til å levere.
Den formelle strukturen og de formelle læreplanene henger ikke med der ny taus,
ikkekodet (ikke definert og beskrevet) kunnskap utvikles stadig raskere av praktikere gjennom å sette praktisk prøving og feiling i system. I etter- og videreutdanning eller området som kalles ”livslang læring” er videreutvikling og fornying nesten fraværende eller henger fast i foreldede læringsprosesser og tankesystemer. ”Å gå på skole”. La oss se på noen problemer dette skaper.

1. I Europa er over 90% av arbeidsstyrken uten noen form for organisert læring. Det betyr at når du går ut av skolen eller universitetet, skal du ha en livslang yrkeskarriere basert på den formelle kunnskapen du har skaffet deg.

2. Ettersom næringslivet forandrer seg raskt, fører dette til at akademia utdanner
morgendagens fagpersoner med kompetanse på gårsdagens kunnskaper og løsninger.

3. De fleste bedriftene i Europa er små og mellomstore (SMB).  67% av privat
sysselsetting i EU er i SMBer pr 2011. De fleste SMBer har under 5 ansatte.
De store lærestedene og konsulentselskapene har oppmerksomheten rettet
mot de store virksomhetene. SMB bedriftene har lite eller ingen tilbud til
etter- og videreutdanning og deltar sjelden i formell etter- og
videreutdanning

4. I følge EU vil over 20% flere av jobbene i Europa i 2020 kreve høyere
kompetanse. EUs 2020 mål er at over 40% av de unge skal fullføre høyere
utdanning. Samtidig er drop-out raten fra videregående skoler og
høgskoler fra 35% opp til 70%. Det vil si at mange elever og studenter aldri
fullfører utdanning.

5. Sløsing. Når det oppstår et konkret kompetansebehov på arbeidsplassen som
følge av et problem man ikke har kompetanse til å løse, starter en evinnelig
kompetansereise. Det er reisen mellom “øyer” av kurstilbydere som
markedsfører sine viktige kurs. Søking. Ventetid for å få plass. Og når man
kanskje kommer inn på kurset er 70% av læringen ikke knyttet til å løse
oppgaver, men å tilfredsstille en fagplan som for lengst er utdatert.

6. Bedrifter, kommuner og medarbeidere sitter i køer og venterom og taper
kompetanse og bærekraft. Næringslivets organisasjoner, lover og regelverk henger ennå fast i de gamle tankesystemene. Mens utvikling og anskaffelser av teknologi vurderes som
investering for fremtiden, blir opplæring av medarbeiderne sett på utelukkende som en kostnad!

Dessverre ser jeg på dagens mål og metoder for læring som en videreføring av utdaterte læringskonsepter. Det sløses både med menneskers og virksomheters
ressurser i en foreldet læreprosess. Den foreldede tilnærmingen er et hinder for
sysselsetting og ny verdiskaping.

Rotårsakene til disse problemene henger med andre ord sammen med at de
objektive vilkårene for læring  har endret seg dramatisk og veldig raskt, mens de strukturer og prosesser som skal ivareta læring ikke endrer seg raskt nok.

Betterways/ BBW/ JJ/ 3. Februar 2014 (Takk til Bjarne for hans innsikt!)

Økonomer, økonomer, ingeniører og “fotfolk”

Jeg har, heldigvis, mange venner i arbeidslivet – noen av disse er nære private venner. I utgangspunktet setter jeg mest pris på ingeniørers og operatørers synspunkter. Samtidig Facilitering Dirigenter mine 2 beste venner i arbeidslivet økonomer. Den ene er “ung” 39 år -den andre er “gammel” 56 år. Vi treffes ofte og diskuterer hva som kan føre til nytenkning som kan føre til fremtidig bærekraft – økonomisk, sosialt og andre viktige forhold.

Vi er ikke alltid enige, men samtalene fører ofte til tilnærming av ulike synspunkter. Mine “økonomiske” venner har studert og lært mange teorier som jeg ikke har kunnskaper om. Jeg har kun markedsføringsskole og noen kurs og seminarer, altså mindre formell kompetanse.

Likevel har våre ulike synspunkter stadig lært oss at avstanden i forståelse stadig blir mindre. Samtidig er det vanskelig å få aksept for mine synspunkter.

Jeg kjenner også mange ingeniører (også noen professorer). Min opplevelse er at det er mye lettere å få til aksept for mine synspunkter i “ingeniørmiljøet”. Det er spennende!

Jeg har jobbet fra “gulvet” til styrerom i flere bedrifter. Endelig har jeg forstått at “gulvet” er det stedet hvor verdiskapningen foregår. Det er der ledere bør være; ikke i lukkede kontorer og styrerom. Bjarne Berg Wig fronter dette!

Appendix: Boye (Svein Boye Hansen) er den beste lederen jeg kjenner til. Formelt var jeg hans leder. I praksis var han lederen. Ledelse dreier seg ikke om “pyramider”, men evnen til å lede! Jeg håper at dette blir forstått av fremtidens lederskap!

Betterways/ Jan/ 24.01.2014

Lederskap, verdiskapning og arbeid i 2014

Vi har nylig passert et nytt årsskifte. 2014 er fortsatt et ungt år. Jeg håper at det nye året vil føre til forbedringer i lederskap, mindre sløsing med ressurser og økt fokus på arbeid BetterWaysAlwayssom læring. Dessverre tror jeg at tiden ennå ikke er moden for dette.  Suboptimalisering, krav og mål på avdelings- og funksjonsnivåer kommer nok fortsatt til å være det normale, ikke bare i år men mange (kanskje) tiår fremover.

I utgangspunktet er jeg optimist og tror at det kommer endringer som fører til forbedringer, dersom læringen baseres på et brudd med dagens tenkning i skoleverket – og følgelig i private og offentlige organisasjoner. Jeg mener at hovedproblemet er dagens undervisning i skolene (barnehager, grunnskoler og høyskoler). Det nytter ikke å ligge i etterkant med læring. Læring må være i forkant. I min tenkning var den beste læringen på 1980 – 1990 tallet. Noen mener at denne læringen fortsatt er den beste mennesker kan få i 2014 og de nærmeste 20 – 50 årene. Andre tror på ny kunnskap som læres på skolene og i bedriftene i dag. Det bekymrer meg! Noen må snart sette en ny standard hvor helhet og systemtenkning bør/ må fokuseres. Det vil jeg støtte!

Min begrunnelse: Mest arbeid (skolearbeid, vareproduksjon, tjenesteyting, osv…) har (i 2014) kun ett hovedformål: Å tilfredsstille noen få interne aktører (les vertikale «kunder»), fremfor de eksterne aktørene:  Kundene (lærere, elever,  foreldre, pasienter, turister – ja,  alle som har behov for dine tjenester og produkter).  Økt lønnsomhet er fortsatt standarden. Dette er ikke bærekraftig på (kort) og lengre sikt. Fortiden har en klar tendens til å gjenta seg: Kortsiktighet og størst mulig gevinst. Skummelt!

Tilbake til overskriften på denne artikkelen:

Lederskap: Mange setter likhetstegn mellom lederskap, ledelse, styring, osv… Lederskap dreier seg om å få med seg mennesker til å oppnå et viktig formål. Når lederskap, ledelse, styring (og andre begreper) blandes sammen fører dette til «lapskaus». En blanding av begreper og ingredienser.

Verdiskapning: Kunden (pasienten, …. You name it) er den eneste som  kan vurdere verdien/ tilfredsheten/ nytten. Derfor bør vi (produsenter/ tjenesteytere) maksimere kundeverdi og minimalisere sløsing/ saker og ting som ikke har verdi for kunden/ brukeren.

Arbeid: Nyttige tjenester utført for andre mennesker.  Dårlig lederskap og fokusert verdiskapning fører kun til demotivasjon. Motsatt –ja det skjønner du godt!

Arbeid som læring tror jeg kan være en OK oppsummering av ovennevnte artikkel.

Betterways/ Jan/ 24. Januar 2014

Endelig kom det snø og flotte skiløyper, men…

skiløyperJeg er glad i snø. Snøen lyser opp i mørketiden. Flott – vi trenger snøen for å skape lyspunkter i en trist og kjedelig årstid. Snø og lys gir oss håp om nok en vår og sommer. Samtidig har jeg problemer med å forstå at snø og vinter kommer som en overraskelse på folk flest – år etter år.

Nok en gang kommer det biler (særlig lastebiler) fra utlandet uten dekk, kjettinger og annet egnet utstyr for å kjøre på norske veier. Som alltid blir dette oppslag i norske medier – aviser, radio, TV, osv… Som vanlig stiller ansvarlige myndigheter opp med «korrigerende tiltak» (= «brannslukning av problemet»). Hvorfor klarer ikke ansvarlige myndigheter å forebygge at samme problemer skal gjenta seg til neste vinter? For meg er «udugelighet» og kortsiktige prioriteringer tanker som sitter fremst i hjernen min. Kutt i budsjetter er sikkert medvirkende årsak.

Dessuten – i mange år har jeg stilt spørsmål om hvorfor «snødeponier» blir lagt i veikryss. Dette er å skape «dødsfeller», samt har ført til dødsfall og skader. Hvis «deponiene» hadde blitt flyttet 10 – 15 meter bakover (før veikrysset) ville oversikten for bilførere og fotgjengere sikkert ført til færre ulykker. Dette må ses i sammenheng med politikeres visjon om «null dødsfall og skader» i trafikken. En visjon er flott. Samtidig må det iverksettes virkningsfulle tiltak som nærmer seg visjonen. Sml. statistikk for dødsfall og skader i trafikken i 2013 vs tidligere år.

Det virker som om alt for mye penger brukes på byråkrati, styring og kontroll. God planlegging, forebygging og forbedringstiltak blir således nedprioritert. Etter min mening er dette en helt feil prioritering.

Betterways/ Jan/ 21.01.2014

Godt Nytt År, og velkommen til fremtiden!

Enda et år er i ferd med å bli historie. 2014 er rett rundt hjørnet og vi har blanke ark og nye muligheter foran oss. Jeg ønsker dere alle et Godt Nytt År! 

Hva vil vi i 2014? Selv satser jeg på læring – læring som fører til forbedringer og nytenkning. Hva satser du på?

Det er ikke en nyhet at endringer skjer stadig raskere. Det som er utfordringen er å henge med i endringstakten. Noen organisasjoner vil takle denne utfordringen; andre vil sakke akterut og bli erstattet av nytenkende organisasjoner. Slik er det også med deg og meg. SkihopperSlik er det også med utøvere som vil hevde seg i OL, osv… Gode resultater er konsekvenser av god planlegging, praktisering, samt å finne ut hvilke endringer som trengs for å bli bedre enn “konkurrentene”.

Det handler om kontinuerlig læring 🙂

Lykke til!

Betterways/ Jan/ 30. desember 2013