Endringer som fører til forbedringer «World Wide»

Jeg ble født i 1953. Mine foreldre var typiske i «kategorien» arbeidere. Samtidig fikk jeg og mine søsken aldri følelsen av at vi var fattige. Mamma og pappa var flinke til å gjøre hverdagen positiv for oss barna, samtidig som de tok ansvar for sine foreldre. I dag er det kanskje «unormalt»?

Endringer som fører til forbedringer «World Wide:skiløyper

I 1988 «mistet» jeg en god venn. Han hadde vært «fattig», men klarte å bygge opp en stor formue.  Flott for han, men jeg ble lei meg for hvordan han tenkte. Han var kun opptatt av seg selv og sin nærmeste familie. Dette er ikke bærekraftig, verken da eller nå. Det har min bestevenn erfart – Nå er han og familien i en «umulig» situasjon for å leve et OK liv. Overleve er kanskje formålet?

Jeg er opptatt av endringer som fører til forbedringer. Det er helt OK at du, jeg, våre bedrifter og lokalsamfunnet blomstrer og har det bra. Samtidig er dette kun et «piss» i havet. Vi må forstå og ta ansvar for verden utenfor vår behagelige og trygge tilværelse her oppe i nord nær Nordpolen.

Selv bidrar jeg kun med noen hundrelapper per måned til et fadderbarn i India (veldig mye positiv kommunikasjon!). Jeg vet at mange andre gjør det samme, enten via Plan Norge eller andre organisasjoner. Det jeg savner er at norske bedrifter/ organisasjoner/ «rikinger» tar et større ansvar for verdenssamfunnet. Jeg vet, og kan dokumentere, at mange av norske «rike mennesker og organisasjoner» ikke «eksporterer» en eneste krone til endringer som fører til forbedringer for «andre» enn dem selv. Dette er trist og skaper et inntrykk av at «jeg er god – de andre må sørge for at de blir like gode som meg».

Vi – nordmenn, som stort sett lever med overflod av kompetanse og penger i banken,  – burde ta et større ansvar for utviklingen i verdenssamfunnet. Her oppe i nord har vi det veldig bra per nå. I et langsiktig perspektiv vet vi lite om hva som skjer. Stå på – til endringer som fører til forbedringer for folk flest som lever og arbeider på vår lille « verdiskapende/ klode». PS: Neste innlegg og diskusjonstema kan dreie som om nettopp dette: « Verdiskapning vs  alt som ikke bidrar til verdiskapning». Utgangspunkt: Mesteparten av det vi gjør er ikke nyttig for noen. Vi sløser og sløser. Verdiskapningen for våre «kunder» er tilnærmet 0 –  5% (nytteverdi  – resten er sløsing og uinteressant for våre kunder. Skummelt? Ja, ment sant!

Følg med på mine innlegg! Jeg er kontroversiell, men tror mine meninger kan bidra til endringer som er nødvendige for å få til gjennombrudd i  dagens tenkning. Dagens tenkning er basert på mosegrodde teorier fra fortiden. OK, jeg aksepterer at «gamle» teorier er nyttige. Jeg er likevel «sint» på at «nye merkevarer» (Lean, Six Sigma, TQM, osv…) har som formål å erstatte og usynliggjøre det som er viktig: Endringer som fører til forbedringer!

Bettervays/ JJ/ 13. Juni 2014

Slakting og/ eller oppdrett?

BåtbyggingPå 1970-tallet besøkte jeg flere trebåtbyggerier på Vestlandet. Mange var sterkt nedbemannet, og noen dyktige gamle båtbyggere brukte mer tid på administrasjon og rapportering til det offentlige enn å bygge båter. I dag er faget nesten utdødd.

For ikke lenge siden hørte vi historien om “den siste norske murer” – også et fag som nærmest er nedlagt og flyttet til polske og litauiske firmaer. Det gjelder ikke bare båtbygging og muring. Det gjelder nesten samtlige byggefag etterhvert. Det er vanskelig å be ungdom søke yrkesskole til byggfag der utenlandske «firmaer» gjør jobben på slavekontrakter. Den dagen alle utlendingene reiser hjem (f.eks. ved en økonomisk krise), har vi ikke lenger oppegående nordmenn innen noen fag som kan bygge hus eller utføre andre håndtverksoppgaver.

Det er lenge siden “vanlige folk” kunne bygge hus eller annet håndtverk (det finnes selvfølgelig noen unntak – «gamlegutta- og gamlejentene» prøver å videreføre gamle tradisjoner). Samtidig har nå myndighetskravene blitt så strenge, regelverket så omstendelig og søknadskjemaene så kompliserte at man må ha en sivilingeniør og en byråkrat i ryggen et par år før man kan slå inn en eneste spiker. Dersom målsettingen er at det skal bygges færre hus og tvinge håndtverkere ut i arbeidsledighet, er målet nådd.

Kanskje vi skal gjøre med utdøende kompetente mennesker som med andre utdøende arter: sette i gang vernetiltak? Vi verner gamle bygninger. Hvorfor gjør vi ikke det samme med gamle (og viktige!) håndtverkere og håndtverkstradisjoner?! Kanskje vi bør opprette nasjonale kompetansesentre for utdøende håndtverkere av ulike slag? Ansette gamle fagfolk sammen med arbeidsledige interesserte ungdommer til å utføre restaurering for det offentlige innen ulike fag for å føre gamle håndtverk videre? Drive regulært oppdrett av håndtverkere ? Men nei, det lønner seg jo ikke! Da er det bedre å drive med lønnsomme saker og ting, f.eks. lakseoppdrett.

Hvis formålet er å kvitte oss med norsk kunnskap og kompetanse, ja da er vi godt på vei. Vil vi det?

2014-06-11 Betterways/ JJ (Kilde: Dagsavisen/ Reidar Kaarbø)