Eventyret om da Snehvit ble syk

Som dere vet er jeg opptatt av endringer som fører til forenklinger, forbedringer og fornyelse – uansett type organisasjon; privat, offentlig, produksjon, tjenesteytende, osv… Dette eventyret om da Snehvit ble syk har rot i virkeligheten:

Midt på natten, en vanlig hverdag, fikk Snehvit voldsomme hodesmerter. Jeg (Snemannen) ordnet med noen paraset og litt vann som Snehvit villig svelget. Noen timer senere våknet jeg av at Snehvit var urolig og følte økende hodesmerter. Snehvit har alltid hatt migrene, men sjelden i mer enn 2 – 4 timer. Nå ville hun ha imigram (siste utvei for å fjerne smertene). Det fikk hun.

Tidlig på formiddagen (ca 09:20) var Snehvit så syk at Snemannen sa: Jeg må kjøre deg på legevakten i Snebyen. Snehvit ville gjerne, men klarte ikke å komme opp fra senga. Snemannen ringte da Legevakten i Sneby. I 23 minutter hørte Snemannen følgende svar: “Ikke legg på – vi hjelper deg så snart som mulig”.

Da ble Snemannen skikkelig sint (og redd), og ringte 113 som svarte omgående med en hyggelig og kompetent mann. Han stilte noen korte spørsmål. I løpet av mindre enn 30 sekunder ble beslutning tatt: “Vi sender omgående en ambulanse med lege og nødvendig utstyr”. 14 minutter senere var ambulanse og lege på plass, altså hos Snehvit. Legen i ambulansen bestemte å kjøre Snehvit på Legevakten i Sneby.

Snehvit lå nesten 4 timer på Legevakten i Sneby før det kom en lege. Legens konklusjon: “Du må omgående på Sneby Sykehus – dette kan være alvorlig”. Snehvit og Snemannen hadde hatt en anelse om dette i et halvt døgn. Hvorfor tok det så lang tid å få dette bekreftet?

Nå har Snehvit ligget på Sneby Sykehus i mer enn 3 døgn. Ok – mange undersøkelser har blitt foretatt. Bra! Samtidig har fortsatt ikke Snehvit fått svar på hvorfor (årsaken(e)) hodesmertene fortsatt er sterke.

Bottomline: Jeg/ Snemannen mener at helsevesenets tjenester ikke fungerer godt nok. Snehvit kunne vært død pga den sene prosessen fra Snemannens telefon til Snebys Legevakt via 113, Legevaktens “sløsing” med tid, osv… nevnt ovenfor. Alvorlige sykdommer og nødsamtaler MÅ tas mer på alvor. Budsjettkutt og andre unnskyldninger er ikke akseptabelt når det gjelder liv og død. Skjerping er nødvendig! Jeg gidder ikke å gjenta mitt hovedbudskap for forenkling, forbedring og fornyelse. Hvis du har fulgt med på mine blogger så burde dette sitte i ryggmargen din.

Jeg jobber for et firma hvor LEAN  er # 1 for markedsføring og gjennomføring av programmer og kurs. Dette synes jeg er ok! LEAN er det siste moteordet for endringer som fører til forenklinger, forbedringer og innovasjon. Samtidig kommer LEAN til å bli nok et “moteord” for endringer som … osv.

Lean – kun et nytt moteord for forbedringer?

Jeg har opplevd mange betegnelser på hvordan organisasjoner skal få til gjennombrudd og skape forbedringskulturer i egen organisasjon. Lean er det nye “moteordet” – og organisasjoner og ledere satser massevis av penger på Lean. Dessverre er det slik at lite nytt har skjedd fra tidligere “moter”.

Planllegging, styring og forbedringer av kvalitet (Lean) har røtter lenge før disse konsulentene kom på banen – Womack mfl. Samtidig synes jeg “Lean” har tilført viktig nytenkning, men ganske lite til kontinuerlige forbedringer og innovasjon.

Grunnmuren for ledelse av  gjennombrudd og forbedringkultur har lite med det som MIT/ Womack, mfl markedsførte på slutten av 1980 – tallet. De store heltene for fremgangen er nå døde: Shewart, Deming og Juran. Dessverre er det slik at døde “helter” raskt blir erstattet av “nye helter”/ levende mennesker som prøver å overgå “fortiden”. Hittil har jeg ikke hørt, lest eller opplevd noen som er i nærheten av nevnte personers kunnskap og klokskap.

Vi må ikke “hoppe” på alle nye “moter”. I dag er ofte konsulentenes formål å tjene mest mulig penger for seg selv og det firmaet de jobber i. Hva burde formålet vært – kanskje mest mulig nytteverdi og fordeler for kunden?! Hva er viktigst? Tilfredsstille ledere og eiere i egen organisasjon – eller våre kunder – Jeg bare spør. Svaret burde være enkelt og åpenbart (men tydeligvis ikke for alle – har vi for for mange udugelige ledere i våre organisasjoner? Hva prioriterer de?  Tilfredsstille “kunder” oppover i pyramiden (eiere/ aksjonærer), eller “horisontale” kunder – altså de som forventer verdi og nytte av produktet eller tjenesten? Dessverre ser jeg en trend som beveger seg mot mer “penger” oppover i pyramidene, fremfor mer fornøyde “horisontale” kunder/ brukere. Dette er neppe (helt sikkert?) ikke bærekraftig på lengre sikt – verken økonomisk, sosialt eller økologisk. Ganske snart tror/ håper jeg at slike prioriteringer vil endre seg!

Betterways/ Jan/ 26.02.2014

 

Husker du den tiden da læring var knyttet til skolen?

Vi er midt inne i en kunnskapsrevolusjon. Et totalt skifte i synet på utvikling, formidling og bruk av kunnskap.

Denne artikkelen er i hovedsak basert på Bjarne Berg Wigs tanker og skriverier. Mitt formål er å gjengi og spre hans budskap. Jeg er sikker på at Bjarne synes det er OK .

En organisasjons evne til å lære og overføre denne læringen til raske beslutninger og tiltak i egen organisasjon, er den viktigste fordelen i fremtidens konkurransesituasjon (Jack Welch/ fritt oversatt av meg)

Endring RaskNesten alt vi kjenner til er i rask forandring. Og mest av alt – kunnskap. Fra å være
knyttet til bøker, eksperter og spesielle institusjoner, flyter kunnskapen nesten fritt til alle.
Dette er grensesprengende nytt. Fra en virkelighet der kunnskap ble formidlet
via skoler, klasserom og lærere, til en virkelighet der kunnskap gjøres bredt
tilgjengelig og kan nås av alle med bruk av ny teknologi: smarttelefoner, lesebrett, digitale
tavler – you name it!

Hvis jeg vil lære om sveising på arktiske havdyp, kan jeg knytte meg til en professor i Canada online, eller jeg kan gå på YouTube eller andre nettsteder og finne de videoene eller animasjonene jeg trenger. Jeg kan nå de beste ressursene i verden i løpet av sekunder ved å trykke på noen taster eller direkte på en skjerm. Det samme gjelder uansett fag – i barneskolen, videregående, høyskoler – og i arbeidslivet.

De fleste av oss ser de enorme mulighetene som nå har åpnet seg med ny teknologi.
Dessverre klarer ikke utdanningsinstitusjonene å henge med – de blir hengende håpløst etter.

Ikke fordi våre akademikere er konservative, men fordi endringene i samfunnet går mye raskere enn endringene i “skoleverket”. Det har oppstått et gap mellom
behovet for kontinuerlig læring og læreinstitusjonenes evne til å levere.
Den formelle strukturen og de formelle læreplanene henger ikke med der ny taus,
ikkekodet (ikke definert og beskrevet) kunnskap utvikles stadig raskere av praktikere gjennom å sette praktisk prøving og feiling i system. I etter- og videreutdanning eller området som kalles ”livslang læring” er videreutvikling og fornying nesten fraværende eller henger fast i foreldede læringsprosesser og tankesystemer. ”Å gå på skole”. La oss se på noen problemer dette skaper.

1. I Europa er over 90% av arbeidsstyrken uten noen form for organisert læring. Det betyr at når du går ut av skolen eller universitetet, skal du ha en livslang yrkeskarriere basert på den formelle kunnskapen du har skaffet deg.

2. Ettersom næringslivet forandrer seg raskt, fører dette til at akademia utdanner
morgendagens fagpersoner med kompetanse på gårsdagens kunnskaper og løsninger.

3. De fleste bedriftene i Europa er små og mellomstore (SMB).  67% av privat
sysselsetting i EU er i SMBer pr 2011. De fleste SMBer har under 5 ansatte.
De store lærestedene og konsulentselskapene har oppmerksomheten rettet
mot de store virksomhetene. SMB bedriftene har lite eller ingen tilbud til
etter- og videreutdanning og deltar sjelden i formell etter- og
videreutdanning

4. I følge EU vil over 20% flere av jobbene i Europa i 2020 kreve høyere
kompetanse. EUs 2020 mål er at over 40% av de unge skal fullføre høyere
utdanning. Samtidig er drop-out raten fra videregående skoler og
høgskoler fra 35% opp til 70%. Det vil si at mange elever og studenter aldri
fullfører utdanning.

5. Sløsing. Når det oppstår et konkret kompetansebehov på arbeidsplassen som
følge av et problem man ikke har kompetanse til å løse, starter en evinnelig
kompetansereise. Det er reisen mellom “øyer” av kurstilbydere som
markedsfører sine viktige kurs. Søking. Ventetid for å få plass. Og når man
kanskje kommer inn på kurset er 70% av læringen ikke knyttet til å løse
oppgaver, men å tilfredsstille en fagplan som for lengst er utdatert.

6. Bedrifter, kommuner og medarbeidere sitter i køer og venterom og taper
kompetanse og bærekraft. Næringslivets organisasjoner, lover og regelverk henger ennå fast i de gamle tankesystemene. Mens utvikling og anskaffelser av teknologi vurderes som
investering for fremtiden, blir opplæring av medarbeiderne sett på utelukkende som en kostnad!

Dessverre ser jeg på dagens mål og metoder for læring som en videreføring av utdaterte læringskonsepter. Det sløses både med menneskers og virksomheters
ressurser i en foreldet læreprosess. Den foreldede tilnærmingen er et hinder for
sysselsetting og ny verdiskaping.

Rotårsakene til disse problemene henger med andre ord sammen med at de
objektive vilkårene for læring  har endret seg dramatisk og veldig raskt, mens de strukturer og prosesser som skal ivareta læring ikke endrer seg raskt nok.

Betterways/ BBW/ JJ/ 3. Februar 2014 (Takk til Bjarne for hans innsikt!)