Økonomer, økonomer, ingeniører og “fotfolk”

Jeg har, heldigvis, mange venner i arbeidslivet – noen av disse er nære private venner. I utgangspunktet setter jeg mest pris på ingeniørers og operatørers synspunkter. Samtidig Facilitering Dirigenter mine 2 beste venner i arbeidslivet økonomer. Den ene er “ung” 39 år -den andre er “gammel” 56 år. Vi treffes ofte og diskuterer hva som kan føre til nytenkning som kan føre til fremtidig bærekraft – økonomisk, sosialt og andre viktige forhold.

Vi er ikke alltid enige, men samtalene fører ofte til tilnærming av ulike synspunkter. Mine “økonomiske” venner har studert og lært mange teorier som jeg ikke har kunnskaper om. Jeg har kun markedsføringsskole og noen kurs og seminarer, altså mindre formell kompetanse.

Likevel har våre ulike synspunkter stadig lært oss at avstanden i forståelse stadig blir mindre. Samtidig er det vanskelig å få aksept for mine synspunkter.

Jeg kjenner også mange ingeniører (også noen professorer). Min opplevelse er at det er mye lettere å få til aksept for mine synspunkter i “ingeniørmiljøet”. Det er spennende!

Jeg har jobbet fra “gulvet” til styrerom i flere bedrifter. Endelig har jeg forstått at “gulvet” er det stedet hvor verdiskapningen foregår. Det er der ledere bør være; ikke i lukkede kontorer og styrerom. Bjarne Berg Wig fronter dette!

Appendix: Boye (Svein Boye Hansen) er den beste lederen jeg kjenner til. Formelt var jeg hans leder. I praksis var han lederen. Ledelse dreier seg ikke om “pyramider”, men evnen til å lede! Jeg håper at dette blir forstått av fremtidens lederskap!

Betterways/ Jan/ 24.01.2014

Lederskap, verdiskapning og arbeid i 2014

Vi har nylig passert et nytt årsskifte. 2014 er fortsatt et ungt år. Jeg håper at det nye året vil føre til forbedringer i lederskap, mindre sløsing med ressurser og økt fokus på arbeid BetterWaysAlwayssom læring. Dessverre tror jeg at tiden ennå ikke er moden for dette.  Suboptimalisering, krav og mål på avdelings- og funksjonsnivåer kommer nok fortsatt til å være det normale, ikke bare i år men mange (kanskje) tiår fremover.

I utgangspunktet er jeg optimist og tror at det kommer endringer som fører til forbedringer, dersom læringen baseres på et brudd med dagens tenkning i skoleverket – og følgelig i private og offentlige organisasjoner. Jeg mener at hovedproblemet er dagens undervisning i skolene (barnehager, grunnskoler og høyskoler). Det nytter ikke å ligge i etterkant med læring. Læring må være i forkant. I min tenkning var den beste læringen på 1980 – 1990 tallet. Noen mener at denne læringen fortsatt er den beste mennesker kan få i 2014 og de nærmeste 20 – 50 årene. Andre tror på ny kunnskap som læres på skolene og i bedriftene i dag. Det bekymrer meg! Noen må snart sette en ny standard hvor helhet og systemtenkning bør/ må fokuseres. Det vil jeg støtte!

Min begrunnelse: Mest arbeid (skolearbeid, vareproduksjon, tjenesteyting, osv…) har (i 2014) kun ett hovedformål: Å tilfredsstille noen få interne aktører (les vertikale «kunder»), fremfor de eksterne aktørene:  Kundene (lærere, elever,  foreldre, pasienter, turister – ja,  alle som har behov for dine tjenester og produkter).  Økt lønnsomhet er fortsatt standarden. Dette er ikke bærekraftig på (kort) og lengre sikt. Fortiden har en klar tendens til å gjenta seg: Kortsiktighet og størst mulig gevinst. Skummelt!

Tilbake til overskriften på denne artikkelen:

Lederskap: Mange setter likhetstegn mellom lederskap, ledelse, styring, osv… Lederskap dreier seg om å få med seg mennesker til å oppnå et viktig formål. Når lederskap, ledelse, styring (og andre begreper) blandes sammen fører dette til «lapskaus». En blanding av begreper og ingredienser.

Verdiskapning: Kunden (pasienten, …. You name it) er den eneste som  kan vurdere verdien/ tilfredsheten/ nytten. Derfor bør vi (produsenter/ tjenesteytere) maksimere kundeverdi og minimalisere sløsing/ saker og ting som ikke har verdi for kunden/ brukeren.

Arbeid: Nyttige tjenester utført for andre mennesker.  Dårlig lederskap og fokusert verdiskapning fører kun til demotivasjon. Motsatt –ja det skjønner du godt!

Arbeid som læring tror jeg kan være en OK oppsummering av ovennevnte artikkel.

Betterways/ Jan/ 24. Januar 2014

Endelig kom det snø og flotte skiløyper, men…

skiløyperJeg er glad i snø. Snøen lyser opp i mørketiden. Flott – vi trenger snøen for å skape lyspunkter i en trist og kjedelig årstid. Snø og lys gir oss håp om nok en vår og sommer. Samtidig har jeg problemer med å forstå at snø og vinter kommer som en overraskelse på folk flest – år etter år.

Nok en gang kommer det biler (særlig lastebiler) fra utlandet uten dekk, kjettinger og annet egnet utstyr for å kjøre på norske veier. Som alltid blir dette oppslag i norske medier – aviser, radio, TV, osv… Som vanlig stiller ansvarlige myndigheter opp med «korrigerende tiltak» (= «brannslukning av problemet»). Hvorfor klarer ikke ansvarlige myndigheter å forebygge at samme problemer skal gjenta seg til neste vinter? For meg er «udugelighet» og kortsiktige prioriteringer tanker som sitter fremst i hjernen min. Kutt i budsjetter er sikkert medvirkende årsak.

Dessuten – i mange år har jeg stilt spørsmål om hvorfor «snødeponier» blir lagt i veikryss. Dette er å skape «dødsfeller», samt har ført til dødsfall og skader. Hvis «deponiene» hadde blitt flyttet 10 – 15 meter bakover (før veikrysset) ville oversikten for bilførere og fotgjengere sikkert ført til færre ulykker. Dette må ses i sammenheng med politikeres visjon om «null dødsfall og skader» i trafikken. En visjon er flott. Samtidig må det iverksettes virkningsfulle tiltak som nærmer seg visjonen. Sml. statistikk for dødsfall og skader i trafikken i 2013 vs tidligere år.

Det virker som om alt for mye penger brukes på byråkrati, styring og kontroll. God planlegging, forebygging og forbedringstiltak blir således nedprioritert. Etter min mening er dette en helt feil prioritering.

Betterways/ Jan/ 21.01.2014