Demokrati er bra – hvordan få til forbedringer?

Et demokrati betyr at du og jeg bestemmer (burde bestemme) hva slags politikk som skal ligge til grunn for hvordan landet skal ledes og styres de neste årene. Din og min stemme avgjør dette (burde avgjøre dette).

Samtidig har vi dette problemet med «blokker», f.eks. høyre vs venstre som ikke tar hensyn til partienes størrelser. Enten så vinner høyresiden eller venstresiden. Dette mener jeg er feil, og bør endres.

Min oppriktige mening er at en ny regjering og et nytt storting bør bestå av medlemmer fra ulike partier, basert på hvor mange stemmer ulike partier får av Norges stemmeberettige. Det er demokratisk!

Jada, jeg vet at konkurransen mellom høyre/ venstre – aksen er tøff. Samtidig bør konkurranse-elementet nedtones og tilpasses velgernes meninger.

Det «rødgrønne» alternativet fungerte «greit» i 8 år. Nå overtar det «blåblå» arternativet med støtte fra Venstre og KrF. Det vil ganske sikkert fungere «greit» i årene fremover.Demokrati

Mitt poeng: Vi burde hatt en forutsigbar fremtid basert på (ikke rødgrønt eller blåblått»), men en regjering og et storting… osv…, basert på Norges stemmeberettiges meninger.

Ovennevnte er ikke unikt for Norge – det er «standard» i mange demokratier. Samtidig mener jeg dette er en udemokratisk ordning.

Jeg har venner og familie på begge sider av disse såkalte “blokkene”, noen veldig langt til “venstre”, noen veldig langt til “høyre”, noen litt “hit og dit”. Det er jo poenget med vårt demokrati, og det synes jeg er flott. Samtidig synes jeg vi bør tenke nytt for å få til et ekte folkestyre, dvs. ta mer hensyn til “folkets” mening, fremfor denne konkurransen mellom “blokkene”.

Her trengs det nytenkning og endringer som fører til forbedringer! Hva mener du?

Betterways/ Jan/ 11. Oktober 2013

Læring i India vs Norge

I går spiste jeg en nydelig middag sammen med en god nabo – Uma. Bakgrunnen for dette var at Pankaj (mannen til Uma) og Wenche (min kone) begge var på reisefot. Rachna (datteren til Uma og Pankaj) var også hjemme. Uma og Pankaj er født i India; Rachna i Norge. Alle tre er norske statsborgere, og bidrar utrolig bra til vår verdiskapning.

Idèen til denne bloggposten fikk jeg etter samvær og god mat hos min hyggelige nabo. Som dere vet (ref. tidligere artikler) er jeg kritisk til hvordan (manglende) endringer som fører til forbedringer i norsk skoleverk, sykehus, eldreomsorg, produktutvikling, osv… skjer. Det er jeg fortsatt, men muligens litt mer ydmyk. Dette skyldes at jeg søkte litt på nettet om situasjonen i India. Forhåpentligvis er ikke denne historien representativ, men jeg gjengir likevel noe av det jeg leste på nettet:

T-bane India«Det lyser av øynene til barna som sitter under en T-banebru i New Dehli. De er de fattigste av de fattige, men ingen kan ta fra dem gleden ved å lære. Hvert femte minutt dundrer T-banen over hodene på barna og læreren.

Dette er ikke det verste stedet vi kan være (sies det). Det er kjølig om sommeren og beskytter mot regn. Om vinteren kan det bli kaldt, men da setter vi oss nærmere den asfalterte veien som gir oss varme fra bilene og sollyset. Det viktige er at vi lærer noe, slik at vi kan få oss en jobb». Historien jeg leste var mye lenger – med en blanding av depresjon og optimisme.

Poenget mitt er at læring er viktig – uansett lærearena. Samtidig viser ovennevnte eksempel at vi er priviligerte her i Norge. Det bør vi være takknemlige og ydmyke for! Samtidig bør vi tenke utenfor vår “lille firkant” – hvordan kan vi bidra til bedre læringsarenaer utenfor vårt trygge, lille samfunn her oppe blant fjord, fjell og isbreer?!

Betterways/ Jan/ 1. oktober 2013