Fortsatt velstand – eller mulig krise?

Har du lagt merke til at Norge nesten er det eneste landet i verden som ikke er i krise?

Regjeringen, private og offentlige organisasjoner gjør det i hovedsak bra, kanskje med unntak av eksportindustrien.

Samtidig mener jeg at dette har blitt en «sovepute»; altså en utsettelse av behovet for kontinuerlig forbedring og fornyelse. Norge er «velsignet» med olje og gass, men tidsperspektivet er veldig kortsiktig. Snart må vi overleve på andre måter. Hvilke måter?

Krise

Tiden for forbedringer er NÅ – ikke når nedgangen kommer (og den kommer!). NÅ kan vi investere i fremtiden – gjennom videreutdanning av våre ansatte, finne bedre arbeidsmetoder, lære oss å lære (hva er viktig!), osv…

Vi (Norge) har muligheten til å skaffe oss et forsprang NÅ, ikke når nedturen kommer. La oss ta vare på denne muligheten – til beste for oss selv og kommende generasjoner!

Betterways/ Jan/ 30.09.2013

Sommerjobber på 1960 – tallet

I skoleferien i 1968 hadde jeg sommerjobb på Drammen Jernstøperi. Jernstøperiet produserte fortsatt flotte ved- og koksfyrte ovner, selv om andre produkter etterhvert overtok. Mitt poeng med å nevne min sommerjobb sommeren 1968 er: Veldig mange arbeidere var sykmeldt. HMS var ikke veldig fokusert på den tiden. Enten jobbet du, eller du var sykmeldt – sistnevnte var ikke populært hos formennene. Hvorfor noen var sykmeldt var det liten/ ingen kunnskap om.

Drammen JernstøperiEn av mine oppgaver var å løfte en støpt jerndel opp fra en støpeform. Det måtte 2 personer til for å utføre denne jobben. Begge to måtte stikke 2 fingere hver ned i noen hull og løfte det ferdige produktet opp fra støpeformen. Ved ett tilfelle forstuet jeg en finger og måtte til legen (dr. Reinsfeldt). Jeg fortalte hva som hadde skjedd. Dr. Reinsfeldt fortalte at dette var en vanlig hendelse på Jernstøperiet.

Da fingeren igjen var OK fortsatte jeg min sommerjobb. Samtidig spurte jeg om det ikke var alternative måter å løfte denne jerndelen på. Jo, fikk jeg til svar. Før brukte vi spesielle jernkroker. Hvorfor bruker dere ikke det nå, spurte jeg. Jo, fordi de er “borte vekk”, osv… Poenget var at bedriften skaffet for få jernkroker, og det ble “konkurranse” om å ha jernkroker. Noen ble kanskje gjemt, andre tatt med hjem til “viktigere” oppgaver.

Neste sommer (1969) fikk jeg sommerjobb på Nøsted Bruk (Nøstex) som produserte sponplater. Min oppgave var å legge kuttede plater i riktig lengde på paller. Han andre kuttet platene på en “kapp”. Dessverre hadde han, ved en tidligere anledning, også kuttet 4 fingre.

Nøsted BrukKuttede fingre var visst også vanlig (ikke bare forstuede). Siden jeg var så heldig å ha alle fingrene i behold gikk jeg ikke til dr. Reinsfeldt.

Som de andre arbeiderne stemplet jeg inn og ut fra Nøsted Bruk. Det var trist å se hvor mange arbeidere som hadde vært “uheldige” ved “kappen”. Et par år senere besøkte jeg gamle kolleger på Nøsted Bruk. De som sto ved kappen var veldig fornøyde. Nå hadde bedriften montert en “idiotsikker sak” over “kappen”/ sagbladet. Hvilken forbedring!

Moral/ læring:

I “gamledager” levde folk flest i 40 – 50 år og den teknologiske utviklingen gikk sakte. “Folkeskolen” eller læring gjennom praktisering var mer enn nok. I dag er levealderen snart fordoblet, samtidig som den teknologiske utviklingen er ekstremt rask. Før klarte folk flest seg med en grunnutdannelse for livets opphold. I dag trenger folk flest kontinuerlig læring for å henge med. Synd (?), men sant(!)

 

 

 

Forskjellen mellom kostnader og årsakene til kostnader

Mange av oss fokuserer på kostnader. Særlig ledere. Samtidig glemmer vi å stille spørsmålet: «Hvorfor oppstår disse kostnadene, samt hvilke kostnader er nødvendige og hvilke kostnader er unødvendige/ sløsing»? Vi gjør noe, bra eller dårlig, og resultatet blir bra eller dårlig. Så enkelt er det!

InputProcessOutputVi må lære oss å forstå forskjellen på kostnader og årsakene til kostnadene! Kostnader er ikke årsaker. De skyldes årsaker!

I mitt (lille) hode må årsakene til kostnadene fjernes for å få til forbedringer og fornyelse. Jeg mener vi må bli flinkere til å skille mellom årsaker og virkninger. Ledere er flinke til å lete etter virkninger. Ofte er dette synonymt med «syndebukker» – hvem forårsaket feilen?

Utfordringen er å ikke lete etter «syndebukker», men finne ut av hvilke prosesser som ikke fungerer. Dette er et ledelsesansvar. Vi må søke «win –win», ikke «win – lose». Alle i en organisasjon trenger hverandres bidrag. Da lykkes vi og opprettholder en «vi-kultur».

Jan Jensrud/ 13.09.2013